Purim, påske og pesach

Om våren feirer man flere religiøse høytider i Israel. Purim feires til minne om at Ester reddet jødene fra den onde Haman og utryddelsen i Persia. Purim betyr lotteri, og viser til at Haman trakk lodd om hvilken dag jødene skulle drepes. På Purim leser man høyt fra Esters bok i synagogen, og man feirer ved å kle seg ut i kostymer. Purim feires den fjortende dagen i Adar, og er en av de festligste høytidene. I år faller høytiden på den 15. mars. Pesach (passover på engelsk) – den jødiske påsken – feires i åtte dager fra den femtende dagen i Nitsan (12. april – 20. april) til minne om utgangen fra Egypt. Pesach er den største og mest populære jødiske høytiden, og tradisjonelt feirer man høytiden med slekt og venner ved å spise et såkalt seder. Seder er et rituelt måltid som består av usyret mat som for eksempel matza – usyret brød. Under måltidet leser man fra haggadah, en bok som blant annet forteller om utgangen fra Egypt. I år sammenfaller den jødiske påsken med den kristne påsken. Kristne feirer påske til minne om Jesu død og oppstandelse. Den kristne påskefeiringen innledes av palmesøndag og pågår i én uke (den stille uke).

I Israel er lørdag den store hviledagen. Sabbaten og alle andre jødiske helligdager begynner ved solnedgang kvelden før selve helligdagen, og varer til soloppgang dagen etter helligdagen. Banker, kontorer og offentlige instanser er stengt under sabbat så vel som høytider. I de større byene er det mange restauranter, kinoer, nattklubber og diskoteker som er åpne også helligdager. Merk deg at offentlige kommunikasjonsmidler ikke går under sabbaten og høytidsdager. Imidlertid er det mulig å reise med drosje. Den hebraiske kalenderen er basert på måneåret, og jødiske helligdager vil falle på ulike datoer fra år til år ifølge den gregorianske kalenderen.